|
|
 Velkommen skal vi være. |
 Som nevn så starter turen tidlig om morgen med en busstur opp i fjellpartiet Lefká Ori med sine fjelltopper på 2500 meter. Området er virkelig spennende selv om man bare tar turen i en leiebil. Her finner man spennende bosetninger i en spektakulær natur. Det er forresten ingen problemer med en overnatting i de forskjellige fjellandsbyer. . |
 Samaria ravinen er i dag en Nasjonalpark og siden Hellas er kjent for god håndtering av skogbranner kjøper man adgangsbillett før man starter på selve Samaria ravinen. Disse pengene går til drift av brann og ras sikring i ravinen. Et branntilløp i ravinen vil kunne være fatalt. Men dette er betryggende sikkert av Kretiske brannmannskaper. |
 De første 400 høydemeterne legger du bak deg på de 2 - 3 første kilometerne. Det betyr at det er nokså bratte nedoverbakker i begynnelsen. Men her er det ordnet med flotte gangstier så det skal ikke by på problemer. |
 Utsikten er flott og frodigheten er som i Norge ;-) |
 På turen finner man ulike utsiktpunkter. Ravinen er egentlig et elveleie som i snøsmeltingen sikkert fører en nokså stri elv. Men elven blir ikke borte siden det hele tiden er smeltevann fra de høye fjellene i Lefká Ori. Så veske er ikke noe problem å kan tappes fra tilordnede tappepunkt langs hele turen. |
 Det er blitt laget mange hundrede små varder av turister langs hele ruten! |
 Brannsikkrings- tiltakene vil du kunne se gjennom hele ravinen. |
 |
 Setelment Samaria ble historie i 1962 for da ble området gjort til Nasjonalpark. Det betydde at de som bodde her måtte flytte. Men denne bosetningen blir et av de naturlige stoppestedene på turen. |
 De som bodde i ravinen levde av skogsdrift og spiste sikkert mye Kri Kri kjøtt. For de eneste ville tilfellene av geita i verden. |
 Det er god beskyttelse for sola under de mange furutrærne. |
 "Sikkert en stolt Kri Kri - jeger fra den opprinnelige bosetningen?" |
 På denne øya er det kirker over alt! |
 Steinkirka Osia Maria. |
 Osia Maria kirken er fra 1300 tallet. |
 Den tidligere bosetningen måtte legge ned et betydelig arbeid for tilværelsen i ravinen. |
 Det var fjellvante folk som sjekket ut sikkerheten i ravinen. |
 Begynner vi å nærme oss selve jernporten? |
 Den smale ravinen har gjennom historien vært gjemmested for krekere. Først ut var i 1204 da Venezianerne besatte Kreta, men de greide ikke å erobre kløften. Det samme var tilfelle i 1669 da tyrkerene var på ferde. I diktaturtiden 1935 - 40 var ravinen et tilfluktsted og sist men ikke minst flyktet regjeringen i gjennom Samaria ravinen til Ayia Rouméli for deretter å flykte til Egypt. |
 På sitt smaleste er Samariaravinen bare drøye 2 meter, men rager godt vertikalt noe som gjør at sollyset nærmest stenges ute i den smale åpningen. |
 Det er ikke påtrengende mange turister i ravinen så det oppstår ingen problemer med det. |
 Fjell eller steinhus? |
 Bølgebrytere eller noe fra krigen, ikke vet jeg? |
 Tja ... På sørsiden av Kreta er den tørre luften fra Sahara og sola på parti, det gjør sitt til at svetten renner. Og da er et fortryllende bad i Middelhavet veldig forfriskende. Deretter er det bare å komme seg bort til en taverna for litt forfriskende "veske". |
 |
 |
 Det er ingen veiforbindelse til Ayia Rouméli. Her er det båt som gjelder! |
 |
 Når vi kommer med båt til Sougia venter Apollos busser for hjemreise. |
|
|
