|
Spekkhoggerbesøk utenfor Liland. |
|
Det ble en vakker start på søndag den 8. januar. Morgensolen preget himmelen i øst, mens havet speilte seg i blanke gule farger. I flere dager hadde det vært stor aktivitet på Indre Ofotfjorden, fiskebåter i alle størrelser hadde jobbet dagen lang for å høste av havets sølv – silda, for så å plassere fangsten i stenger rundt Skogøya utenfor Liland i Evenes. Tidlig på dagen kom det et større fartøy til området for å tømme stengene for sild. I kjølvannet av skipet fulgte det flere flokker med spekkhoggere. Luften krydde av måker mens en og annen havørn la an et besøk til dagens store sildefest. Hva er bedre enn å ta det hele i øyesyn på nært hold – lukten fra fiskebåtene og sildestengene, lyden fra hundrevis av skrikende måker og kanskje mest fascinerende – å oppleve på nært hold et eventyr av plaskende og blåsende spekkhoggere som nå fantes mellom øyene utenfor Liland. Med stor spenning i kroppen tok det bare noen få minutter å kjøre kajakken ned til sjøen ved Liland brygge. Klokken 1015 satte jeg meg i kajakken og padlet mot sildefesten og spekkhogger flokkene en halv kilometer unna. På et tidlig tidspunkt merket jeg at spekkhoggerne fantes både foran og bak kajakken. Noen av ”festdeltakerne” (spekkhoggerne) var på dette tidspunktet god og mett og lå for det meste i ro – noen på rygg, en sto som en dupp mens andre svømte sakte omkring. I grunnen var det en merkelig følelse å se disse svære dyrene hvor elegant og rolig som de oppførte seg i sitt rette elementet. Siste gangen jeg hadde med spekkhoggere å gjøre, hadde jeg en kniv i hånda og skjærte av spekk og kjøtt på en. Dette var den stakkaren som ble skyld i land i Evenesvika. Det var tydelig at flere familieflokker var i området og liksom ventet på tur for å ta seg fram til matfatet. Ved flere anledninger svømte spekkhoggerne forbi kajakken på forholdsvis nært hold, de nærmeste dyrene var bare ca. 10 meter unna. Folk på land mener å ha registrert over 22 spekkhoggere mellom Liland og Skogøya denne dagen og 8 stk rundt omkring kajakken. Alene på sjøen var det ikke helt enkelt å holde kajakken på rett kurs, registrere spekkhoggerne etter som de dukket opp som stillegående ubåter rundt omkring og samtidig skulle ta bilder. Det ble mange kalde fingrer den dagen da det er vanskelig (umulig) å betjene fotoapparatet med padlehansker på! Jeg padlet rundt fabrikkskipet for å ta bilder av spekkhoggerne fra en annen vinkel, og oppdaget at det kokte av større fisk som også så sitt snitt til å feste på silderestene som fløt på overflaten. Det kom noen kalde gufs av vind gjennom Øysundet som skapte frostrøyk på sjøen, så det gikk fort opp for meg at det ikke var temperatur til å fiske fra kajakken denne dagen. I løpet av 1 time hadde jeg tatt vel 25 bilder og batteriet i fotoapparatet viste lite strøm - så jeg bestemte meg for å ta peiling mot Liland brygge. En siste hilsen på nært hold fra to spekkhoggere som holdt kurs mot Tysfjord avrundet søndagens padletur. Omkring kl. 1130 sto jeg igjen på land godt fornøyd med dagens opplevelser. Vel vitende om at spekkhoggerne hadde svømt omkring kajakken min i nærmere en time, gjorde meg svært ydmyk overfor disse store og lekende havpattedyrene. 5 timer etter at spekkhoggerne hadde ankommet Liland dro de nå sin veg, god og mett etter et bedre sildemåltid Midt i Opplevelsen i Evenes. Tekst: Paul Davies,
Liland i Evenes. _____________________
|
