 Abisko turiststasjon. Bilen er parkert i målområdet. Nå gjenstod turen med Connex til Kiruna for videre transport til Nikkaluokta. |
 Harald er ikke fornøyd med punkligheten til Connex. Toget ble forsinket av et malmtog slik at vi nesten mistet en time. Men ved ankomst Kiruna stod det representanter fra arrangøren som ordnet med taxi til Ripan og egen bil til Nikkaluokta. |
 |
 Nikkaluokta er startstedet for Fjällräven Classic. Det var med en viss spenning vi festet vår gule startmerke på sekken. Syv timer tidligere hadde oransj pulje gått ut, men vi var i gul pulje med start kl. 17.00. |
 Resultat: http://www2.fjallraven.com/form/classic/search_result_list.asp |
 Første kontrollpost kom på Kebnekaise Fjellstasjon kl 20.40. Men det hører med til historien at vi ikke kom oss fra Nikkaluokta før kl. 17.20. Det gir en marstid på tre timer og tjue minutt på 19 km. Ikke vet jeg hvorfor vi tråkka til på denne distansen. Det var jo tvert i mot ikke meningen. |
 På turen hadde vi med en GPS slik at vi kunne holde orden på avstander og tider, men etter hvert ble ikke det så viktig! Det meste handlet om å sette det ene benet foran det andre i time etter time. |
 Kebnekaise Fjellstasjon var siste mulighet for kommunikasjon via mobil. Nå gjensto det 90 kilometer uprøvd Svensk fjell før vi kan ringe hjem. |
 |
 Vi tok oss litt tid til mediasjon. Håpet også på godt vær og ingen gnagsår. |
 En times vandring ette Kebnekaise ble det slått leir! Nå var det blitt så mørkt at vi ikke så noen grunn ti å forsette. Teltet var det Harald som hadde skaffet. Vi var litt usikker på hvordan vi skulle rigge oss første kveld. Telt eller gapahuk? |
 Alt var helt topp første kveld. Dag to blir planlagt i detalj før vi slår av lyset. |
 Det ble gapahuk! Og her serveres det frokost. |
 Dag to er våt! Fjellet ligger innpakket i hvite dotter. Etter en liten samtale med guttan i naboteltet som beundret gapahuken vår bærer det av sted mot singi. |
 Fjell, fjell og fjell..... |
 Lørdag kl. 09.45 ankom vi Singi. Da var 35 km unnagjort. Singi ligger 720 m.o.h. |
 Tja hvorfor dette bildet? Etter at ca 1/3 av løpet var unnagjort var det utrolig godt å sette seg ned bak en av disse dørene. |
 Før vi legger av gårde på strekningen Singi - Sälka (12,5 km) er det en liten matbit og en kaffe. Foreløpig er terrenget tungt, det er mye stein - ja en liten steinfylling rett å slett. |
 Ikke så rent sjeldent vandret vi over slike hengebroer som her! |
 Dette var kanskje den eneste ganger vi hadde pause uten for kontrollpostene. Som hovedregel gikk vi fra kontrollpost til kontrollpost uten stopp! Bak Harald passerer oransj gruppe. Disse hadde syv timer forsprang på gul pulje. |
 Døren er riktig nok borte, men ellers var disse reingjerdene ikke til hinder. |
 Trebro plassert høyt i terrenget slik at elveisen ikke skal ta den med seg i løpet av vinteren. |
 Sälka (primus) er et trivelig sted med en liten butikk og badstue for den som lyster. I tillegg servertes det kaffe og litt mat for deltakere i Fjällräven Classic. |
Harald er klar for kake og kaffe. |
 Vi tar oss litt tid til bentørke og sokkebytte. |
 Etter Sälka bærer det over Tjäktja-passet som er løpets høyeste punkt. I vind og regn krummer vi ryggen før vi legger oppover fjellet. |
 1140 m.o.h. er kanskje ikke så høyt, men så morer vi oss med tanken på at det er for sent å snu! Vi er over halvveis. Vi ankommer kontrollposten ved Tjäkta i et ufyselig vær. Så da var det bare å gå videre til Alesjaurestugan. |
 Alesjaurestugan kl. 21.30 etter nær 50 km fjellvandring. Du kan tro jeg kjente det i beina. Etter en god pause inne i varmen kom vi oss såpass at vi fikk satt opp telt, lagt oss i soveposen og natta! Litt før fem søndag morgen går reveljen i teltet. Frokosten går unna i en fei slik at vi var i marsj før seks søndags morgenen. |
 Fra Alesjaurestugan til Kieron er det 17.5 km. Men kl. 10.30 var vi ved kontrollposten ved Kieron (Fjällräven). Nå hadde vi forlatt høyfjellet og kommet oss ned i buskkrattet. Med siden målgang i Abisko ville være et faktum om nye 17,5 km, var det ingen grunn til å sitte for lenge. |
 På under to døgn var vi i mål. Da hadde vi tilbakelagt strekningen på 110 km fra Nikkaluokta til Abisko. Det er kanskje ikke all verden, men det skal det nå gjennomføres! For Stig og Harald ble Gullmedaljens bakside vonde bein. |
 Vi var begge enige om at dette gjør vi ikke en gang til, men når er jeg ikke like sikker lenger. For med tanke på de erfaringer vi nå har gjort, samt det å retter på noen tabber i utstyrsvalg m.v. Kunne det kanskje friste med en liten gjentakelse. Men da må jeg være sikker på at beina holder. Helt til slutt vil jeg takke min egen Fjällräv, Harald som fikk lirket oss gjennom konkurransen på under 48 timer. Med det er gutteturen 2008 avsluttet. Lenke til: http://www2.fjallraven.com/classic/ _____________________ Sist oppdatert: 12. august 2008
|
